Livet i en filterboble

Bide laget av macrovector – www.freepik.com

Mennesker er lett påvirkelig og vi blir stadig eksponert for digital informasjon. Informasjonen vi etterlater oss på internett vil ha verdi til noen. I dette blogginnlegget vil jeg komme nærmere inn på hva begrepene filterbobler og et ekkokammer er, hvordan det foregår, samt hvilke konsekvenser det har for samfunnsutviklingen.

Filterbobler og Ekkokammer 

Forfatteren og internettaktiviteten Eli Pariser introduserte begrepet filterboble i boken The Filter Bubble i 2011. En viktig del av boken handlet om konsekvensene av å bli fanget i en filterboble, blant annet at vi ikke blir eksponert for informasjon som kan utfordre eller utvide vårt syn på verden. Dette vil jeg komme nærmere inn på senere i innlegget. 

Kort fortalt så samler de store nettstedene enorme mengder informasjon om oss som nettbruker, denne informasjonen bruker dem for å spesialtilpasse opplevelsen på nettet. Tilpasningen av opplevelsen gjør at vi i liten grad blir eksponert for det systemet ikke tror du er interessert i. Dette resulterer i at vi blir mer ensporet og stadig sikrere i din sak om at ditt eksisterende verdensbilde er riktig. 

Begrepet ekkokammer brukes om ulike situasjoner hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon innenfor en avgrenset målgruppe. Effekten av dette kan føre til sterkere polarisering mellom ulike grupper i samfunnet. “Fake news” blir også en mulighet for aktører som har interesse av å spre falsk informasjon. Når det kommer til demokratiske valg eller viktige beslutninger blir “fake news” spredt med hensikt i å påvirke befolkningens oppfatninger om for eksempel politikk og andre samfunnsspørsmål. Effekten av “fake news” vil jeg komme nærmere inn på senere da jeg tar opp konsekvensene som dette medfører. 

Hvordan foregår dette?  

Nettbokhandelen Amazon vil presentere bokanbefalinger basert på hva du tidligere har lest og hva som selger best. Strømmetjenesten Netflix gir anbefalinger basert på hva man har sett på tidligere for å hjelpe deg å finne serier og filmer som er av interesse for deg. For å gjøre dette har Netflix laget et proprietært og komplekst anbefalingssystem. Oversikt over anbefalingssystemet til Netflix kan du lese her. Nettstedene forsøker på et systematisk vis å gi oss mer av det de tror vi vil ha. 

konsekvensene for samfunnsutviklingen

Dette er forsåvidt ganske behagelig for brukeren, men samtidig vil det også ha samfunnsmessige konsekvenser. Som nevnt tidligere, Pariser hevder at det finnes farlige konsekvenser av å bli fanget i en filterboble, derav å ikke bli eksponert for informasjon som kan utfordre eller utvide vårt syn på verden. Ved å utelukkende motta informasjon som vi allerede vet, eller aldri møte motforestillinger, er det fare for å miste evnen til å utvikle ny innsikt og holdninger på forskjellige ting.

Demokratiet bygger på tanken om det saklige argument og at innbyggerne som fellesskap skal sammen komme frem til de best mulige beslutningene. For å kunne få til dette, forutsetter det at man kjenner til motpartens argumenter. I filterboblen blir man ikke eksponert for motpartens argumenter og dermed ikke hørt på. Filterbobler kan styrke både engasjament og protester i gjennom sosiale medier og vil kan ha stor påvirkning på et politisk valg. 

I 2019 utførte NRKs program Folkeopplysningen et eksperiment for å manipulere skolevalget med “fake news”. I hele 6 måneder ble uvitende elever fra Lillestrøm Videregående skole brukt i et eksperiment for å utfordre demokratiet. I videoen beskriver Andreas Wahl hvordan de opprettet falske profiler på sosiale medier og spredt falske nyheter, blant annet på Facebook, for å få elevene til å stemme på Senterpartiet. Måten dette eksperimentet ble utført på kan diskuteres, men hensikten er at samfunn der informasjonsflyt og påvirkning blir stadig mer uoversiktlig er det viktig å forstå at et valg kan påvirkes utenfra. 

Vi lever i en verden der internett eksponerer oss for det de tror vi ønsker å se, men egentlig ikke det vi trenger å se. En konsekvens er at vi ikke selv bestemmer hva vil ha av informasjonen, og vi ikke aner hva som blir filtrert bort. 

Kilder

https://help.netflix.com/nb/node/100639

https://www.dagsavisen.no/kultur/nrk-program-provde-a-manipulere-skolevalget-med-fake-news-1.1579264

https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573?filters=urn:filter:94dfe81f-9e11-45fc-ab5a-fba63784d48e

https://www.digi.no/artikler/big-data-lurer-deg-inn-i-filterboblen/289024

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/mRpqxO/nrk-program-proevde-aa-manipulere-skolevalg-med-fake-news

2 reaksjoner på “Livet i en filterboble

  1. Nina Magnussen Svar

    Det er i utgangspunktet et fint innlegg med gode eksempler og fin flyt. Men det mangler referanser i løpende tekst, og det har mye å si for helhetsinntrykket av innlegget 🙂 Jeg ser du har flere kilder i slutten av innlegget, dette må på en eller annen måte vises i teksten.

  2. Tilbakeping:«Vi ses i DC» – Donald Trump – Benjamin Boye Andersen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *