«Vi ses i DC» – Donald Trump

Det er ingen tvil om at medier og digitale plattformer spiller en svært stor rolle i våre liv og i samfunnet. Kort tid før de voldelige demonstrasjonene i Washington DC oppfordret president Donald Trump gang etter gang sine støttespillere om å komme til hovedstaden å ta tilbake «det stjålne valget» den 6. januar 2021. 

(Bildet hentet fra Freepik) 

Selv om Trump aldri direkte har sagt at kongressen burde stormes, bør Trump være ansvarlig for personene som mistet livet og skadene som følge av protestene? I dette blogginnleget vil jeg komme nærmere inn på konsekvensene av sosiale medier og digitale plattformer. 

«Fake news» og filterbobler 

SNL definerer sosiale medier som nettider og apper som tilrettelegger for å skape og dele innhold, og å delta i sosiale nettverk. Det største sosiale mediet er Facebook, både i Norge og internasjonalt, men Twitter, instagram, Youtube og snapchat er mye brukt. 

Konsekvensene av sosiale medier har lenge vært omdiskutert. Sosiale medier har blitt kritisert for å bidra til en overfladisk kultur, og for å hindre en mer autentisk «Face to face» kommunikasjon. Det har også blitt betraktet som en trussel mot redaksjonelle medier, og særlig de etablerte nyhetsmediene. Til slutt så tilrettelegger sosial medier informasjonsstrømmen slik at ikke alle brukere ser de samme postene. 

Fra 2016 ble bekymringen for at sosial medier sprer falske nyheter en av de meste fryktede konsekvensene av fremveksten innen nettverksbasert kommunikasjon. Etter mye press, har blant annet Facebook tatt initiativ til å iverksette tiltak mot spredning av falske nyheter. Sosiale medier distribuerer nyheter på en algoritmestyrt måte som gjør at brukerne eksponeres for saker som antas å interessere dem, eller som deles av brukere i deres eget nettverk. Dermed kan nyhetstilbudet bli begrenset til tematikker, vinklinger og perspektiver som ikke nødvendigvis gir et bredt og mangfoldig bilde av virkeligheten.

En omdiskutert bekymring er at brukere skal isoleres i «filterbobler», det vil si at de kun leser nyheter som bekrefter deres meninger. Demokratiet bygger på tanken om det saklige argument og at innbyggerne som fellesskap skal sammen komme frem til de best mulige beslutningene. For å kunne få til dette, forutsetter det at man kjenner til motpartens argumenter. I filterboblen blir man ikke eksponert for motpartens argumenter og dermed ikke hørt på. Filterbobler kan styrke både engasjement og protester igjennom sosiale medier og vil kan ha stor påvirkning på et politisk valg. Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om filterbobler og ekkokammer som du kan lese mer om HER.

Bruken av begrepet «Fake news» har økt drastisk etter innsettelsen av Donald Trump som USAs president. Trump har en rekke ganger beskyldt nyheter som er kritiske til han og hans politikk for å være falske nyheter. Donald Trump hadde rundt 88 millioner følgere på Twitter, nå er han fjernet fra plattformen. Senere har han blant annet blitt utstengt fra Facebook og Snapchat. 

Kilder

https://snl.no/falske_nyheter

https://snl.no/sosiale_medier

https://www.nrk.no/urix/slik-mobiliserte-trump-sine-tilhengere-for-opptoyene-1.15317769

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *